Pi Mai Lao - Lao Nyttår

Pi Mai Lao -  Lao nyttår, feires i en gledesfylt atmosfære over hele landet. Men ingen andre steder innebærer det så mange eldgamle tradisjoner og fargerik prakt som i Luang Prabang. Der festen varer i flere dager og blir besøkt av folk fra alle samfunnslag i hele provinsen. Tilreisende kommer også  fra alle hjørner av landet og fra utlandet.   Luang Prabang, som er en heller stille og rolig by under resten av året, er full av spenning når april kommer. Folk rengjør husene sine og legger siste hånd på verket i å klargjøre byen og dens mange templer for feiringen. I templer rengjør novisene "Vor", den gylne palanquinen hvor abbedene av de største templene er blir bært i prosesjoner i løpet av nyåret. Pou Nyer, Nyar Nyer og løveungen Singkeo-Singkham er i sentrum av seremoniene. Pou Nyer og Nyar Nyer er maskene av de legendariske forfedrene til Laotene. Legenden sier at i begynnelsen av tiden, tåkela en stor ranke jorden slik at folk ikke kunne dyrke ris og grønnsaker. Menn og dyr sto overfor den visse død.  Kongen spurte et gammelt par om å kutte ranken som ingen var i stand til å kvitte seg med. Da de visste at de uunngåelig ville bli knust til døde av den fallende ranken, ba det gamle paret kommende generasjoner om å huske dem. Det er grunnen til at i Luang Prabang, før folk gjør noe, vil de invitere forfedrene til å delta ved å si: Ma Nyer!  Maskene av Pou Nyer og Nyar Nyer, som holder til i kister i "Hor Thevada Luang"  på Vat Aham , like ved Vat Vixun,  blir invitert ut for å delta i Pi Mai feiringen. Hver maske er båret av en ung mann mens det for Singkeo-Singkham, løveungen, trengs to menn.  Forfedrene og løveungen utfører flere oppgaver under Pi Mai feiringen. Først må de gå og hente vann i en kilde på bredden av Nam Khan elva. Vannet, som blir fraket i en prosesjon i små leire krukker, skal helles av Pou Nyer og Nyar Nyer over "Pha Bang", det hellige Buddha bildet, på den andre dagen av festivalen. Maskene deltar i to separate prosesjoner. Når den første prosesjonen med start fra Vat That Noi ankommer Vat Xiengthong, vil maskene danse der for velstand for nasjonen. Når den andre prosesjonen, med start fra Vat Xiengthong ankommer Vat That Noi, vil de igjen danse, denne gang for velstand for innbyggerne. De viktigste dagene i Pi Mai-feiringen er 14 til 16 april. 14 april er siste dagen i det utgående året.  Tidlig på dagen den 14. er det et tradisjonelt marked i byens hovedgate, som løper fra Kaysone Phomvihane Memorial Park og That Luang plassen til Hong Saerk Sports Club og krysset ved Phousi Hotel. Alle typer håndarbeid vil være i salg. Men to elementer er svært populære: dyr og bannere.  Dyr, inkludert fugler, fisk, skilpadder og snegler er kjøpt og deretter løslatt. Det å gi frihet og liv antas å bringe fortjeneste til de som utfører handlingen. Fargerike vertikale bannere som viser mytiske dyr i den Laotiske dyrekretsen vil tjene til å dekorere sandstupaer som er bygget på ettermiddagen på den andre siden av Mekong-elven. Klokken ett vil en uavbrutt ballett av småbåter  frakte de feirende over elven til en sandbanke på motsatt side av Mekong. Der bygger de sandstupaer, som blir dekorert med bannere. Det antas at hver sandkorn leverer de troende fra en synd. Samtidig utføres en Baci (hell og lykke seremoni)  for gjester som deltar på arrangementet.  Tradisjonelle sportspill blir også organisert på sandbanken. Folk kan besøke templer på høyre bredd av Mekong, samt hulen ved Vat Tham. Neste dag, den 15. april,  kalles "Meu Nao". Dette er en spesiell dag, som verken tilhører det utgående året eller det nye året. Ingen bør arbeide eller sove i løpet av denne dagen.Hae Vor (Prosesjon av Palanquins) er nå mere kjent som Hae Nang Sangkhane (Prosesjon av Gudinnen av året). Denne prosesjonen kommer fra en svært gammel legende, den om . De syv døtrene til Phanha Kabilaphom symboliserer de syv dagene i uken. Nang Sangkhane er alltid jenta som representerer den siste dagen i utgående året. Dyret hun rir er ikke dyret for det nye året.  Nang Sangkhane er valgt blant de vakreste jentene i Luang Prabang i en skjønnhetskonkurranse.(Nang Sangkhane paraden som vist på Lao TV den 15. april 2009. Merk at hele paraden er i fire deler.)  På nyttårsdagen (april 16), tidlig om morgenen, kler folk seg i sine tradisjonelle drakter av silke, med sølvterriner og risbokser for å utføre Taakbaath, ofring til munkene.  Hundrevis av munker og noviser i safran kapper fra alle templer i byen går i en enkelt fil langs gatene og troende gir ofringer som innbefatter klebrig ris og søtsaker.  Etterpå bestiger folk Phousi, den hellige høyden som ligger overfor palassmuseet. De plasserer små risballer langs trappene og ber ved stupaen på toppen av bakken, som er grunnsteinen i byen Luang Prabang.  Baciseremonier er organisert i de fleste hjem for å ønske medlemmer av familien og venner god helse, lykke og velstand. Unge mennesker utfører Khailava Somma riten, som består i å spørre de eldre medlemmene av familien om å tilgi sine svakheter. I hoteller og gjestehus organiseres ofte også Baci for gjestene. Om ettermiddagen foregår den andre prosesjonen, som starter fra Vat Xiengthong og går tilbake til Vat Mahathat, som vanligvis kalles Vat That Noi. Om kvelden vil Naga, en mytisk slange som er beskytter av Luang Prabang, ledsaget av hundrevis av skolebarn holde lamper, åle seg ned fra toppen av Phousi  til dammen i palassmuseet der den ligger.  På den andre dagen av festivalen, blir Pha Bang Buddha bildet tatt i en høytidelig prosesjon fra museet til Vat mai Souvannaphoum Aram. Når statuen er installert på Vat Mai,  vil Pou Nyer og Nyar Nyer, de legendariske forfedrene til Lao folket, helle helligl vann på den, etterfulgt av myndighetspersoner og folket. Statuen skal bo tre dager på Vat mai for å bli tilbedt av tilhengere før den blir brakt i en annen prosesjon tilbake til museet. På kvelden denne dagen, vil en akt av Phalak Pharam, Lao versjonen av Ramayana, utføres på grunnen til  Vat Mai. Etter at flere dusin Nang Keo, (celestiale guddommer), utfører en dans fra det 14. århundre.Men selvsagt så betyr ikke all tradisjonen at nyttår ikke er en eneste stor fest-------------Teksten er oversatt fra , som igjen har tatt teksten fra Vientiane Times. Teksten er laget til for nyttår i 2010, men tradisjonene endrer seg svært lite fra år til år og kan derfor påregnes å være gyldig for lang tid framover.Illustrasjoner er egne.

Tristeza me domina nessa noite de Sexta-feira. >>

Bon upominkowy >>

Prazer em conhecer... >>

Delete extended Web Application >>

Demandas do movimento LGBT na pauta da cultura >>

É isto que eu quero. >>